Se samtalen med Bjørn-Erik Hanssen her

Samtalen i skriftlig form

Tekst: Kirsti Tangen

Om boka og bakgrunnen

– Kan du først si hvem du er og litt om den boka dere har skrevet?

Bjørn-Erik Hanssen: Jeg har jobbet som forfatter siden 1980. Så jeg har holdt på med det her ei stund. Jeg har skrevet mye forskjellig, både bøker, film og teater, så jeg har en ganske bred erfaring. Etter hvert kom det en idé om at vi burde sammenfatte alt det som har skjedd på Møllenberg. Det vokste etter hvert til å bli ei bok som dekker hele historien, fra begynnelsen på 1100-tallet og fram til i dag. Så det er et ganske omfattende verk.

Hvordan prosjektet startet

– Kan du si litt om hvordan Svein og du kjenner hverandre?

Hanssen: Vi har kjent hverandre i mange år, og vi har begge bodd på Møllenberg siden 70-tallet. Så det var ganske naturlig at vi tok for oss dette sammen. Vi har også jobbet sammen i det vi kalte Hyblifiseringsgruppa, som nå har blitt Boliggruppa i velforeninga. Vi har vært på mange møter sammen, både i kommunen og i andre sammenhenger, så vi har blitt ganske samkjørte. Vi har også ganske lik oppfatning av hvordan dette har utviklet seg over tid.

Når det ble en bok

– Hvordan kom dere fram til at dette måtte bli en bok?

Hanssen: Jeg tok initiativ til at vi burde gi ut ei bok om Møllenberg, nettopp for å samle alt dette. Så begynte vi å stille spørsmål: Hvor starter egentlig historien om Møllenberg? Og hvorfor har det vært så mye styr rundt riving og utbygging? Når man går bakover, ser man at det har vært en viss uro her bestandig.

Fra 1800-tallet, da industrien kom til Trondheim, skjedde det mye i østbyen. TMV, Trondheim Mekaniske Verksted, ble flyttet hit til det som het Bakkestranda den gangen. Da trengte man boliger til arbeiderne, og det ble bygd ganske raskt, særlig mot slutten av 1800-tallet. Mesteparten på nordsiden av Nonnegata.

Det var en arbeiderbefolkning som bodde her, knyttet til arbeidsplassene. Flere av pionerene i arbeiderbevegelsen bodde også her. Martin Tranmæl, for eksempel, bodde i Kirkegata. Og Thornæs, som det står en statue av i parken, bodde også en periode i Nedre Møllenberg gate, før han flyttet til Mellomveien på Lademoen.

Å bo på Møllenberg

– Du har bodd her siden 70-tallet?

Hanssen: Ja, jeg kjøpte denne gården i 1974. Da var prisene på det laveste, fordi det var planer om å rive store deler av Møllenberg. Det var flere alternativer som var lagt fram, og i det mest omfattende forslaget skulle omtrent hele bydelen rives. Da turte ikke folk å satse. Jeg tok sjansen på at motstanden var så stor at vi kom til å vinne fram. Og det skjedde jo ikke så lenge etter.

Utover slutten av 70-tallet ble det klarere og klarere at det egentlig ikke var mulig å rive Møllenberg. Blant annet fordi det var tusenvis av mennesker som da hadde blitt husløse. Og spørsmålet var jo: hvor skulle man gjøre av dem?

Et levende nabolag

– Har du noen minner fra å bo her så lenge?

Hanssen: Det er jo sånn at det skjer mye på Møllenberg. Det er et veldig levende område. Jeg hadde noen naboer som flyttet hit fra Lade. De sa at de likte seg veldig godt her, fordi folk snakket sammen. Du kunne gå ut på fortauet, eller når du var ute og måket snø om vinteren, så stoppet du opp og pratet med folk. Sånn mente de at det ikke var på Lade, hvor det var eneboliger og folk var mer isolert innenfor sine egne hagegjerder. Møllenberg er veldig sosialt.

– Opplever du det slik selv også?

Hanssen: Ja, det gjør jeg. Det er lett å komme i prat med folk her, og det er nok å snakke om også, for det skjer ting hele tiden.

– Ja, på godt og vondt (latter).

Hanssen: Ja, på godt og ondt (latter). Det er et veldig egenartet miljø. Det er nok grunnen til at jeg fortsatt bor her. Når du blir integrert i det her, så kjenner du jo naboene. Det er rett og slett veldig hyggelig å bo her.

Bjørn-Erik Hanssen og Kirsti Tangen i samtale.

Møllenberg som historisk område

– Hva tror du gjør Møllenberg til en annerledes bydel i Trondheim?

Hanssen: En slags overskrift i boka er at Møllenberg på mange måter er senter for den industrielle utviklingen i Trondheim. Det er noe som er litt underfortalt. Vi har egentlig veldig mye å være stolte av på Møllenberg. TMV var jo en av Norges største bedrifter tidlig på 1900-tallet, med rundt 800 ansatte. De fleste som jobbet der bodde jo her. Så vi er en del av den historien.

Det området vi sitter i nå ble opprinnelig kalt Kirkesletten. Huset her er bygd i 1876, og flere andre gårder i området er eldre enn 1890-tallet. Her var det et litt mer småborgerlig preg. Folk hadde småbedrifter og litt bedre råd, og eide i større grad husene sine enn det som var tilfelle lenger bort. Internt på Møllenberg har det vært litt forskjellig utvikling, og det kan man også se i det arkitektoniske.

Historier fra området

Da vi flyttet inn her, så var det masse småbedrifter rundt omkring. Det var sikkert en fem–seks blikkenslagere som hadde verksted på Møllenberg. Lenger borti Kirkegata lå Markus Berg Snekkeri. Han var en meget pertentlig herre som gikk rundt med tversoversløyfe i snekkerverkstedet sitt. Det kan fortelles mye om det miljøet der.

Det var også en familie som het Lothe, som drev med fiskeomsetning. De hadde åtte–ti biler som kjørte rundt – til Røros, Østerdalen og langt avgårde for å selge fersk fisk. De hadde også funnet opp et eget frysesystem som gjorde at fisken holdt seg under transport. Så det er bare ett eksempel. Det var veldig mye sånt, både smått og stort.

Overraskelser underveis

– Var det noe som overrasket dere underveis?

Hanssen: Ja, det var egentlig ganske mye. Blant annet historien om Lothe, som jeg nevnte. Og så kom vi over noe jeg aldri hadde hørt om før: Forsvaret hadde en slags øvelse her på 1930-tallet. Det var en åpen militærøvelse oppe i Festningsparken, rundt Festningen, der de utkjempet et slags slag med publikum til stede. Det var mange tusen mennesker som var og kikket på. Det hadde jeg aldri hørt om før.

Når man jobber med et så langt historisk forløp, så oppdager man også sammenhenger som man ikke har vært klar over tidligere.

Å skrive boka

– Hvordan har du opplevd å skrive bok sammen med noen?

Hanssen: Det har gått rimelig greit, men det er litt annerledes. Man må hele tiden ha sammenheng i historien, og vite hva den andre har skrevet, slik at det ikke blir overlapp eller sprik.

Svein er arkitekt og har kompetanse på andre ting enn det jeg har. Han var også tidlig inne og jobbet med dette på 70-tallet, på en annen måte enn jeg gjorde. Vi var begge med i velforeninga først. Så ble det en splittelse, og i en periode var det faktisk to velforeninger her. Det var blant annet diskusjoner rundt om velforeninga skulle gå i første mai-tog. Noen mente det, mens vi andre syntes ikke det var noe lurt, fordi det ville splitte foreningen. Det var jo ikke bare sosialister som hadde vært med å jobbe for Møllenbergs beste. Så vi som dannet den nye foreningen mente det var unødvendig å gå i tog som forening. Det tok ikke så mange år før den første foreningen gikk i oppløsning, og det ble én forening videre.

Bilde av dataskjerm med forsiden av boka.

Hva leseren sitter igjen med

– Hva håper dere at leseren sitter igjen med?

Hanssen: At dette er en veldig rik historie.

Det startet som utmark, men det er funnet ruiner etter et gammelt kloster i kjelleren i Bakke gård. Derfra kommer også navnet Nonnegata. Møllenberg er også en del av kirkehistorien. Bakke kirke er en veldig gammel og flott kirke. Den holdt faktisk på å bli revet på 30-tallet, fordi den sto så nær veien at trikken måtte kjøre en bue rundt den. I stedet flyttet de kirka 14 meter, slik at trikkelinja kunne gå rett fram.

Bydelshuset var opprinnelig et menighetshus. Der sto det et orgel som senere ble sendt til en kirke i det som da var Jugoslavia. Det var en del diskusjoner rundt det, men de som fikk orgelet, i landsbyen Sracineĉ i Kroatia, ble veldig glade. Og så er det Rosenborg. Klubben ble startet her på Møllenberg av en guttegjeng. Og det har jo blitt noe ganske stort.

Utfordringer framover

– Hva håper og ønsker du for Møllenberg framover?

Hanssen: Det viktigste er å få redusert hyblifiseringen. I dag er omtrent halvparten av boligene hybler, med folk som ikke bor her fast. Det skaper et mer urolig miljø enn det egentlig trenger å være. Når du bor her midlertidig, så er du ikke like opptatt av å ta vare på området.

Det er også blitt mye færre unger her nå enn det var før. Bispehaugen skole har mistet ganske mange klasser de siste 10–15 årene, og kan på sikt stå i fare for å bli lagt ned. På det meste bodde det rundt 12 000 mennesker på Møllenberg. Nå er det rundt 4–5000. Hvis utviklingen fortsetter, så risikerer man at området blir et slags museum – bare fasader, uten et levende bomiljø.

Kampen for å bevare Møllenberg

– Før vi avslutter – er det noe mer du vil legge til?

Hanssen: Det er veldig tydelig at Trondheim kommune lenge tok lite ansvar. På 60- og 70-tallet var det bilismen som gjaldt. Bilen skulle fram for enhver pris. Og det er nesten ikke til å tro hvor lite respekt kommunen viste for eldre bebyggelse. Når man ser på det i ettertid, så er det ganske skremmende.

De begynte å lage skisser av hvordan det skulle se ut etter at de hadde revet for eksempel Hornemannsgården, og i stedet bygget en funkisklosse rett ved siden av Vår Frue kirke. Og hvordan torget skulle se ut. Det som er perler i norsk arkitektur – de store tregårdene som ble bygget i sentrum – Stiftsgården, Hornemannsgård, Svaneapoteket og det som den gangen var Harmonien, som brant under krigen. Det er historisk verdifull bebyggelse. Det er ingen andre byer som har hatt en så betydelig gammel trebebyggelse som Trondheim.

Og så begynte de å rive det.

Det har nok satt seg i veggene hos mange her på Møllenberg, det at kommunen har hatt den holdningen. At vi ikke helt kan stole på hva Trondheim kommune finner på når det gjelder Møllenberg.

– At vi må stå på selv?

Hanssen: Ja. Det ligger en slags trussel der, men det skaper også et samhold.

– Det gjør jo det.

Hanssen: Ja, og det har pågått i 50 år. Så vi vet hva vi holder på med etter hvert. Det er mye positivt i det også, men det er ikke en ønskelig situasjon at man hele tiden må være på vakt.

Bildekreditering

Trondhjems Mekaniske Verksted, 1950
Foto: Schrøder / Sverresborg Trøndelag Folkemuseum
Brødrene Lothes kolonial og biler
Foto: Schrøder / Sverresborg Trøndelag Folkemuseum
Transport av feltkanon, 1932
Foto: Fritz Digre / Trondheim byarkiv
Publikum på Festningen, 1932
Foto: Fritz Digre / Trondheim byarkiv
Innherredsveien før flytting av Bakke kirke
Trondheim byarkiv
Fotograf ukjent
Statue av Knut Olai Thornæs, 2026
Foto: Bjørn-Erik Hanssen
Diverse bilder fra Møllenbergavisa og avisutklipp
Diverse bilder fra dagens Møllenberg, 2026
Foto: Kirsti Tangen

En samtale om Møllenbergs historie